Følgende sto i en artikkel i Båt-magasinet desember 2001:

Juvikingene i Flatanger

Da tremenningene Jan og Torleif Kvaløsæter vokste opp i Flatanger i Nord-Trøndelag, lekte de med båter. Guttene er voksne for lengst, men de leker fortsatt - med en stor båt. Livsverket ligger ved kai på Kvaløysæter. Selveste "Juvikingen" – Namdalskystens store sønn i 1970-åra – har vendt tilbake til gamle trakter, og det er takket være herrene Kvaløsæter at båten nå er ombygd og nymalt.

Tekst: Sigrun Bakken

 

Karene har ingen anelse om antallet arbeidstimer, og prisen vil de helst ikke snakke om. Torleif, som er snekker og bor i Steinkjer, har kjørt mil etter mil til og fra Flatanger nesten hver helg i to år. Jan er mekaniker og driver eget verksted i heimbygda. Takket være egen kompetanse, kreativitet og mye tålmodighet kan de to båtentusiastene nå betrakte et solid stykke arbeid. De har ikke tatt snarveier.

– Jo, de innrømmer at de er litt stolte av verket. Idéen ble født da de var på en impulstur med Hurtigruta fra Rørvik til Trondheim i 1998. De kom til å snakke om den gamle "Juvikingen". Torleif visste at den var i privat eie og lå i opplag i Borgenfjorden - ei arm av Trondheimsfjorden. Så ble det handel, og i første omgang ble båten flyttet til Kjerknesvågen i Inderøy hvor den hadde opphold på slippen den første vinteren. "Juvikingen" var kraftig tæret av tidens tann de årene den lå i opplag. Men gjennom ei sky av mose, gammelt lauv og svart røyk lot den seg manøvrere til Kjerknesvågen. Opplivningsforsøket hadde startet.

– Vi ble tatt svært godt imot i Kjerknesvågen. Slippen måtte faktisk bygges om, men det var bare velvilje å møte, sier rederne.

Vågal ferd

Våren 1999 hyret rederne en skipper til å kjøre båten til Flatanger. Selv ble de med som mannskap.

– Vi lastet om bord et gammelt hagebord, ditto stoler og campingsenger, en propanovn, redningsflåte, overlevingsdrakter, redningsvester, sambandsutstyr og nødraketter. Som proviant til "Juvikingen" hadde vi med 80 liter spillolje, forteller Torleif Kvaløsæter.

Og med livet som innsats startet karene ferden mot Flatanger. Båten gikk med bare den ene motoren, og etter tolv timer på sjøen, med innlagt overnatting på Bessaker, kom båt og mannskap velberget fram. Litt av en tur! - Men det var artig. Vi har sikkert samtaletema for resten av livet, gliser de to nevenyttige rederne.

Mindre motorkraft

Opprinnelig hadde "Juvikingen" to motorer à 600 HK. De er skiftet ut. Nå er motorkrafta to ganger 300 HK, og båten kan gjøre 15 knop. Etter mye leting fant karene brukbare motorer. De skulle ha færre hestekrefter, men motorene måtte veie like mye som de gamle for å beholde båtens stabilitet. Et fartøy i Kristiansund ble redningen, og det bar dit for å ta ut motorer. Team Kvaløsæter jobbet så svetten silte; og det var et par godt innsmurte karer som søkte nattelosji på et hotell i byen.

– Et under at vi fikk rom. Vi så ikke ut! Da vi hadde dusjet og stelt oss, kjente ikke betjeningen oss igjen.

Boksekamp

Jan og Torleif Kvaløsæter ser tilbake på to travle år. De har hatt mange utfordringer. Det har vært oppturer og nedturer; mye latter, men også innslag av utsagn som ikke egner seg på trykk. De har krabbet på kne og lett etter skruer, de har finskrapt med kniv de fleste av båtens kvadratcentimetre og krabbet der det knapt var mulig å komme til.

Jan er motormann og mekaniker. Torleif snekker. Idéer er klekket ut og forkastet til fordel for nye og bedre løsninger. Og det har vært jobbing, jobbing og jobbing.

– En prosess. Dette har vært som en lang boksekamp. Vi har vært nede for telling mange ganger, sier Torleif Kvaløsæter.

Charter

Den gang "Juvikingen" var rutebåt, så den ut omtrent som en buss innvendig. Nå er den ombygd. En bar markerer skillet mellom to salonger. Alt interiør er selvlaget, med unntak av en håndfull runde bord. Liv Kvaløsæter har sydd møbeltrekk og gardiner. Båten er utstyrt med tv, video og stereoanlegg. Og det er ei lita bysse og sengeplass til to, beregnet på mannskap. Rederne har gjennom hele ombyggingsprosessen hatt nær og hyppig kontakt med Sjøfartsdirektoratet. Båten rommer 50 personer. Planen er å bruke den til chartertrafikk, og da må det være plass til en busslast. Målet er at båten kan tas i bruk for fullt fra neste år. Da setter de to driftige karene punktum for ombyggingsarbeidet og tar en velfortjent ferie.

– Hva gjør dere da? – Vi drar på båttur, sier Jan og Torleif Kvaløsæter.